Numa - Roberts reiselogg dag 20

Roberts reiselogg dag 20:
Akkurat ferdig med 12-4 vakta, og har så mye tanker i hodet at jeg bare må skrive litt før jeg køyer.
Det har vært ganske mye bevegelse i skuta på vakta i natt :-)
Deilig å virkelig føle at man er på havet.
Jeg kan ikke tenke meg noe mere beroligende enn å stå på dekket, og høre vinden suse og bølgene bruse mens skuta "fosser" frem, og titte på stjernene.
Tidligere på vakta var det sterkt måneskinn, og da så jeg ikke så mye stjerner, men etter at den ble borte under horisonten kom alle stjernene frem.
Jeg så fire stjerneskudd i løpet av kort tid, og ønsket meg det samme hver gang :-)
Jeg ønsket meg.....det kan jeg jo ikke si, for da går det ikke i oppfyllelse ;-)
Så også et forrige natten, og fortalte Janne som løste meg av kl. 8 etter 4-8 vakta at jeg hadde sett det. Hun sa at hun trodde hun viste hva jeg ønsket meg, men jeg ba henne ikke si det.
Vet ikke om det med at det ikke går i oppfyllelse når andre sier det, men, men .....

Det blir rart når seilasen tar slutt og målet er nådd, eller var målet å seile??
En kombinasjon kanskje, men på en måte er det litt antiklimaks når seilasen er over.
Jeg reiser hjem på mandag, så det blir ikke mye tid på st. Lucia på meg denne gangen, men det er ikke så farlig, det var jo seilasen jeg primært ville være med på.
Gleder meg til å komme hjem til lille Lykke og familie og venner :-)
Det er jo nesten Jul når jeg kommer hjem, så da er det bare å "hive seg rundt" og lage Jul i huset.

Det er kanskje noen som synes det er altfor mye om meg på disse loggene.
Til de vil jeg bare si at dette er, som nevnte i headingen, min reiselogg, og ikke ment som en logg for båten. Alle ombord har fått tilbud om å skrive sine logger på ARC siden, men det er kun mag som har gjort det, bortsett fra den ene som Janne har skrevet.
Janne har skrevet hver dag til båtens nettside www.numalife.no , men pga. begrensninger på satellittkommunikasjonen går det ikke å få lastet dette opp før vi kommer i havn og får skikkelig nett.
Så, om dere går inn der etter at vi har kommet inn vil dere finne Jannes nedtegninger + masse fine bilder fra overfarten sikkert.

Under middagen i går ble det en del prat om den rare følelsen man får når man har fast landjorda under føttene etter å ha vært såpass lenge i en båt som aldri står i vater.
Det føles som om bakken svaier :-)
Mona, som tok sjøsykepiller de første dagene av seilasen lurte på om hun måtte ta sjøsykepiller før hun går på land.....
Praten gikk livlig rundt bordet, og 1000-kroners spørsmålet var: Eksisterer landsykepiller for de som har vært en stund til sjøs?
Vi tror ikke det, men var enige om at rompunchen fungerer godt som landsykemedisin ;-P

Nå er det dags for køya her.
Skriver mere i kveld, eller etter 8-12 vakta, som mest sannsynlig blir min siste nattevakt.

Overstyrmann vant distansekonkuransen i dag ;-)
Litt dumt, da jeg reklamerte med den flotteste premien, men jeg trenger den jo ikke, da jeg skal hjem til kulda. (et par solbriller). De ble loddet ut isteden, og vinneren ble: Pær´en.

I skrivende stund ser vi st. Lucia (10/12 kl 08:45).

Vi måtte pinse klokken 2 timer i går da st. Lucia og de fleste andre øyer i nærheten har valgt å følge samme tidssone som de har på østkysten av USA, selv om de etter plasseringen på kartet skulle hatt en time forskjell.
Pinse klokken = stille klokken (slik man gjør 2 ganger i året hjemme for sommer og vintertid).
Tidssonene har 1 time forskjell per per 15 lengdegrad .

Vi hadde egentlig godt genakervær hele dagen i går, men valgte å gå for genoa da vi ønsker å komme inn til Rodney Bay på dagtid siden det er mye koseligere og spektakulært med applauser og hurrarop fra de andre som allerede ligger i marinaen.

Noen av båtene i ARC må ligge for anker og ikke til kai i selve marinaen.
Vil håper selvfølgelig at vi får kaiplass, da det gjør det mye enklere å gå til og fra båten.

Jeg begynte å pakke sakene mine på lugaren i går, da jeg ikke trenger så mye landgangstøy siden jeg bare skal v ære litt over en dag på den vakre øya.

Jeg har en ganske lang reise foran meg når jeg skal hjem, men sammenlignet med reisen hit er det jo bare "peanuts":
Flyr fra Castries på st. Lucia mandag ettermiddag og er ikke på Gardermoen før kl 11 på torsdag.
Det skal bli godt å komme hjem til Lykke, familie og venner, slev om det blir litt vemodig å ta farvel med Numa og mine venner her ombord.

Da er det tid for å takke for følget kjære venner.
Takke for at dere fulgte med på mine reiseloger.
Kanskje det blir nye om ett år eller to hvis jeg skal verre med på et eller flere legg i Stillehavet.

Benytter anledningen til å takke Steinar og Janne for at jeg igjen har fått være med på denne fantastiske reisen :-)

Takke for meg :-)