Aurora Polaris - 13. April 2017 - World ARC 2017-2018

Hai, hai, folkens – jeg bare sier det, så er det sagt! I dag har vi snorklet
med hai rundt omkring oss. Heldigvis var det mye annet fint å se også.
Koraller i lilla, blått, grønt, rødt, gult, oransje. Fiskene var enda mer
fargerike. Noen hadde alle regnbuens farger, andre var blå, gule, røde,
grønne og med flere fargekombinasjoner. Vi kjøpte/leide snorkelutstyr, gikk
ut i dinghyen og hoppet uti og svømte med dinghyen på slep. Var uti 1-2
timer. Det er jo fantastisk, men jeg skal ikke skryte på meg at jeg er
steintøff. Jeg dunket stadig hodet borti dinghyen, med det resultatet at jeg
fikk vann inn i maska. Så ble det litt kaving for å få ut vannet før jeg
kunne dyppe hodet nedi igjen. Under oss svømte dykkerne, og jeg var i
grunnen litt glad for at jeg var høyere oppe. Etter hvert ble vi tatt av
strømmen, og kunne bare la oss flyte med innover. Trengte ikke engang å røre
på finnene.

Etter snorklingen måtte vi ha lunsjpause. Det blir i heftigste laget å ligge
slik i vannskorpa hele dagen. Lunsjpausen varte til sånn bort i 14-tida, og
så var det på an igjen. Først dro vi bort til landsbyen på øya, gikk inn i
kirka og så hvordan de dekorerer her. Det var oransje kirke, med blå
lister/ornamenter. Prekestol og alter var i utskåret, mørkt tre, med
perlemorsfliser i mønster på altertavla. Lysekronene var av skjell, og det
var fire kirkebenker, to på hver side.

Gata utenfor var gressgrodd, med kantstein, og alleen var av palmer. Ute i
«gata» trippet hønemor og et par kyllinger. Vi måtte jo gå den til endes, og
vi så at en gang i tiden har det vært flere hus her. Faktisk så vi at det
gikk an å gå over til neste øy – på ei vaklevoren bru, men noen av oss var
så varme, at det var ikke aktuelt å utforske mer. Sjøen var eneste løsning,
og dermed måtte vi uti til haiene igjen. Denne gangen snorklet vi rett
utenfor den resorten som ikke ville ha oss til lunsj (det var fullbooket),
og heller ikke ville leie snorkelutstyr til oss fordi vi ikke bodde der i
«rorbuene» de hadde laget og leide ut. Det var imidlertid veldig fint under
brygga der, og haiene holdt avstand. De svømte rundt oss, men kom aldri helt
bort.

Tilbake i båten igjen, fant jeg fram tørt brød, slik at vi kunne mate
fiskene. Det var så mange under oss, og vi hadde sett andre gjøre det.
Ganske raskt økte antallet fisker, og etter hvert kom også haien. Der må i
alle fall ha vært 100 fisk og 10 haier. De største var de ivrigste. De hadde
noen små snyltere på ryggen. Haien selv spiste ikke brødsmuler, derimot
gjorde den lille fisken som lå på ryggen til haien. Det var full fart opp
mot smulen, og deretter rett ned på haien igjen. Det var så kjekt å henge
over rekka og mate fiskene, at Tor begynte å bli bekymret for
brødbeholdningen om bord. Han sier han må ha brød til hvitløkssmøret.

#end