Aurora Polaris - 15.., 16. og 17. April 2017 - World ARC 2017-2018

Det ble litt arbeid med å få opp ankeret om morgenen den 15.april. Hadde
avtalt med «Tulla Mhore» at vi skulle seile sammen til Kuaehi rundt kl.8.30.
Før det hadde kaptein og kaptinne vært på land og handlet. Butikken åpner
kl.6 om morgenen. Til slutt lyktes vi, og da ankeret endelig kom til
overflaten, hadde det en diger korall med seg. Tor gjorde seg klar til å
hente den opp, men da kapteinen skulle løfte den ytterligere med
ankervinsjen, glapp den og datt uti. «Tulla Mhore» strevde også med sitt
anker, men klarte til slutt å komme seg løs. Vi satte kursen mot åpningen i
korallrevet, og så de mørke skyene som hadde samlet seg. Etter hvert fikk vi
regn og vind.
Været fulgte oss helt til Kuaehi. Vi seilte mot landsbyen, og valgte å ankre
opp utenfor kirken, siden vi hadde tenkt å gå dit om morgenen 1.påskedag.
Kapteinen hadde laget bolledeig og pizzadeig, og inviterte Val og Dougle i
«Tulla Mhore» på middag.

Påskemorgen var vi i dinghyen kl.7.30. Gudstjenesten begynte rett før kl.8.
Kirken var vakkert pyntet med blomster og kranser, og de som hadde en
oppgave i gudstjenesten, hadde blomsterkranser rundt halsen. De andre hadde
pyntet seg i fine klær, og noen hadde blomster i håret. Det var vakker sang,
akkompagnert med gitarer, og barna deltok i gudstjenesten med skriftlesing.
Vi ble overrasket over at også våre skotske venner ankom idet gudstjenesten
begynte. Det hele varte i en time, og etterpå gikk vi tur i landsbyen for å
se oss om. Etter hvert begynte det å regne, og vi ble invitert inn i et av
husene langs veien. Vi avslo, og huseieren ble stående utenfor sammen med
oss og prate. Han anbefalte oss å ankre opp et annet sted, for han sa at det
kanskje kom til å blåse kraftig der vi lå.

Anbefalingen ble fulgt opp, og vi ligger nå ganske skjermet. Vinden har gitt
seg litt, og kanskje det verste er over. Resten av dagen tilbrakte vi om
bord, og vi hadde middag om bord hos «Tulla Mhore».

Etter frokost 2.påskedag, dro vi inn på stranda med dinghyen. Det var
opphold og så ikke så verst ut med været. Idet vi nærmet oss stranden,
oppdaget vi en hai som svømte inne på grunna. «Eg såg an slikte seg ront
moen då an såg di rosa damene!» var Tor sin kommentar. Vi hoppet ut i vannet
og dro dinghyen på land. Det var tydelig et område som ble ettersett og
dyrket. Palmene hadde riktig avstand fra hverandre, og det var merker etter
bål flere steder. Vi har sjelden sett så mange landkrabber som her! Der var
hull over alt i sanden, og de kokosnøttene som lå på bakken, hadde alle et
hull etter noen som hadde drukket innholdet, enten det er rotter eller
landkrabber. Hull etter at mennesker har drukket innholdet, ser annerledes
ut.

På sjøsiden gikk vi for å kikke etter fine koraller og skjell. Val og Dougle
kom også og sluttet seg til oss, og vi fikk en riktig fin liten samling.
Etter hvert begynte det å regne, og Val og Dougle valgte å dra tilbake til
båten. Vi gikk til landsbyen. Der hadde en butikk åpent, og vi kjøpte litt
chips og wienerbrød og fikk låne noen ølkasser til å sitte på under
halvtaket, slik at vi fikk spise uten at maten ble våt. Det var ikke mye
folk å se, så vi valgte å returnere. Edel Marie hadde tatt med paraply, så
hun var et syn der hun satt i dinghyen. Shortsen var blitt helt
gjennomsiktig, og det eneste som ikke var vått, var håret. Aldeles
gjennomvåte kom vi andre oss ut til Aurora Polaris, og da var det ikke
mindre enn sju andre båter som hadde kommet fra den andre siden av atollen
for å legge seg her hvor vi ligger.

Resten av dagen har vi altså tilbrakt om bord. Grunnen er at vi har et uvær
over oss, en tropisk storm over Fiji, som gir oss mer og kraftigere squaller
enn det som er normalt for årstiden. I går hadde vi vind fra vest –
nordvest, noe som er svært uvanlig her. I dag er vinden mer fra øst –
sørøst, og er oppe i 28 knop i kastene. Vi har det bra inne i båten. Vi
lager mat og spiller spill, men håper uværet snart gir seg. I morgen tidlig
drar vi ut av atollen og begir oss mot Toau, hvor de etter sigende skal ha
en meget god restaurant som mange i følget vårt har lyst å besøke.
#end