Denne dagen var dedikert til innsjekk, pengeveksling og
telefonkortkjøp. Kapteinen dro inn med lettbåten, og et par timer etterpå var
han tilbake. Han manglet papirene fra Fiji. Da ville også kaptinnen bli med. Vi
dro lettbåten opp på stranda, med fantastisk hjelp fra Gailin (den nye
ARC-medarbeideren).
Yacht-club’en var et sjarmerende trehus, med sofa,
spisebord som for anledningen var innsjekkingsskranke, bar, og et lite
«tekjøkken». Utenfor spankulerte hønemor med sine små kyllinger. Området var
fin, kortklipt plen, busker med forskjellige farger løv, og utleiehytter hvor
ARC-medarbeiderne bodde. De hadde fått den fineste hytta med utsikt over hele
bukta. Det hele var pittoresk-fint, ikke overdådig, men
vakkert.
Ettermiddagen skulle vi bruke til to aktiviteter. Den ene gruppa
skulle til vulkanen, den andre til landsbyen. Vi var i den første gruppa. Vi
hadde pakket med gode sko, varme klær, myggmiddel og noe å puste gjennom. Vi ble
hentet i pick-uper, damene inni, og mennene på lasteplanet. Vi fikk det ganske
komfortabelt! Mennene ble banket opp på trebenkene bak, mens vi hadde gode
fjøringer i setene våre. Jeg filmet litt av turen, for veiene er ganske
utrolige. Det må spesialkjøretøyer til for å hanskes med dem.
Da vi kom
til velkomstområdet, ble vi ledet til en plass med trestubber å sitte på, og vi
hadde skilter med våre nasjonaliteter på. Etter en kort innledning, med
informasjon om hva vi nå skulle ut på, fikk vi en danseoppvisning av menn og
kvinner i bastskjørt. De skulle danse vulkandansen og gjøre turen vår mot
vulkanen trygg. Så hadde de en sevu-sevu seremoni (en sånn kava-greie, der
chiefen fikk kavarot i gave, mot å gi oss en slags velsignelse/trygghet i møte
med vulkanen).
Deretter gikk vi inn i bilene igjen, og ble fraktet opp
mot krateret. Det var kraftig stigning på slutten, og jeg måtte jo filme litt
slik at flere kunne få se hvordan det kokte langs veikanten. Vel oppe, så vi
hvordan lavaen hadde runnet nedover fjellet. Der var laget en sti opp, med
gelender på begge sider, og en postkasse var satt opp, slik at vi kunne poste et
kort derfra. Den ble tømt to ganger til dagen, slik at det skulle være rimelig
sikkert at kortet reiste derfra.
Vi
gikk ut av bilene og opp mot krateret. Det veltet aske og røyk opp nesten hele
tiden, og det var veldig spesielt å stå der oppe og se ned i en aktiv vulkan.
Jeg tror ikke det er mange steder i verden at dette er tillatt! Det tordnet og
drønnet, og vulkanen sprutet store lavaklyser opp i lufta. Vi hadde fått beskjed
om å forholde oss rolige og ikke begynne å springe dersom vulkanen skulle
begynne å oppføre seg slik. Det havnet faktisk ei stor lavakule bare om lag 50
meter fra der vi stod, rett ved siden av stien vi gikk på. Det var slett ikke
uten risiko, og vi var der ganske lenge! Guiden fortalte at vulkanen av en eller
annen grunn var mest aktiv ved soloppgang og solnedgang, og vi var der helt til
solnedgang. Da det største smellet kom, begynte det å bli nok for de fleste av
oss. Vi forstod at nå var det på tide å gjøre retrett, og ruslet nedover mot
bilene igjen.
Men for en opplevelse! Jeg er virkelig glad jeg fikk være
med på dette!