En ting er sikkert. Ingen kan beskylde oss for å ha brukt motoren på veien over! ARC regattaen tillater bruk av motor, men dette skal loggføres og gir tillegg i tid. Det er også et handicap-system, som nok vil bringe oss et bra stykke oppover på resultatlistene tenker jeg. Uten propell burde den være grei, hehe.
Vi har endelig kommet oss ut av et nedbørsområde som fikk Bergen til å minne om en sommerdag i sahara. Himmelens sluser har stått på vid gap, og vi har funnet fram Antrekk som best egner seg for Nordishavet. Men nå er det tilbake i bermudaen med deilig vind fra NØ, og rundt 30 grader. Vi holder god fart for øyeblikket, og har begynt å få los på land!!
Gårsdagens 42 års dag ble av det uforglemmelige slaget. Det startet kl 0200 med utpurr og vakt i et salig regnvær, før det lettet og lysnet og vi fikk besøk av to store hval som svømte rundt båten en god stund. Fødselsdagsgave nok i seg selv! Etter avløsning kl 0800 når Sundejuntaen overtok, ble det en god strekk, før det brakte løs i fellesvakten fra 12 – 14 med både kake, gaver og ikke minst en svært rørende og flott fremføring av en sang som resten av besetningen hadde komponert! På toppen av det hele fikk jeg kort fra Sofie og Sondre, og flotte gaver derfra også. Blant annet et bilde av oss tre pemt rammet inn. Det skal få æresplass på lugaren! Det vanket også svært hyggelige gratulasjoner på e-post fra både mamma og Tante Liv. Tusen takk! Nå gleder vi oss ufattelig mye alle sammen til å se de besøkende om bare noen dager!!
Kaken fortjener et avsnitt for seg selv. Stor tilhenger av ostekake som jeg er, erklærte jeg kjekt her for noen uker siden at på dagen min, da skulle det lages ostekake! Og det skulle jeg gjøre selv må vite! Som sagt så gjort, og jeg satte i sving med både Digestivekjeks, smør, gele, krem og diverse. Etter å ha svidd bunnen og konstatert at gele ikke stivner så imponerende bra i tung rullesjø ble kaken omgjort til en slags ostekakekremmousse med knust bunn. Servert med avkjølt Cava. En vinner! Fikk assossiasjoner til “Det vil hun sikker ha, da blir hun sikkert glad” sangen etter hvert som praktkaken jeg hadde sett for meg ble mer og mer fjern. Men moro og godt var det lell.
Utseilt distanse siste 24t: 144 nm.
Eirik – et sted i Atlanteren.