Nå har nedtellingen startet for fult! Hjernen blir stadig trimmet med S=v*t formelen for å beregne ankomsttid. Det er undner 1000nm igjen. Det føles så kort! De siste 1000..! Det er jo bare samme avstand som Bergen – Tallinn.... Eller Tromsø-Bergen... Nei, vi ser ikke land enda, selv om nattevaktene klarer å lure frempå noen halusinerende syn som ligner på hvite strender og coctailbarer under alle palmene.. En liten sjøsprøyt i ansiktet vekker meg til virkeligheten.. Det eneste som er å se er milevis blått hav, en himmel full av stjerner, og drøssevis med flygefisk som stuper ut av bølgene og fyker avgårde i en sinnsyk fart..! (De burde vært betegnet som ammunisjon, og gitt strenge restriksjoner! Livsfarlig!!)
Sett bortifra alle kamikaseangrepene er det svært fredlig på havet. Litt varierende sjø, og en vind som gjør det spennende for tripptellerkonkuransen mellom vaktlagene. Ja, for det er blodig alvor! Trippen skal resettes nøyaktig preisis, det jaktes på nautiske mil.
Litt motorproblemer har ikke påvirket oss i veldig stor grad. Vi kastet uti slepegeneratoren og skrudde av kjøleboksen. Det er utrolig å se hvor grisk kjøleboksen er, den sluker til seg det den klarer av strøm!Men så er det kanskje ikke så rart, når den står godt plassert i en sauna. Slepegeneratoren derimot, fungerer som bare juling! Nå som strømslukeren er skrudd av og roret blir styrt manuelt blir det bare bedre og bedre stemning i batteribanken. Motor er for pingler!
Til Mamma:
Gratulerer så masse med dagen! Vi feirer deg her ute i blåmyra. Sender litt godvær heim til Oppsåsen, håper du får en kjempefin dag! Kjedelig at vi allesammen er reist på dagen din, men vi tar igjen feiringen på Bequia! Eg og Amund snakke stadig om kor kjekt det blir til dåke komme! Veldig glad i deg! Store klemma fra oss!!
Utseilt distandse siste 24t: 145nm
Eirin – fortsatt et sted i Atlanter’n- bare litt nærmere land