Med mindre enn 500 nm igjen til St Lucia begynner det å kjennes på kroppen
av vi nærmer oss mål, og få dager igjen på havet. Fart over vann, fart over
grunn, log, tripteller og kurs blir nøye studert og diskutert. Formelen
lengde/fart = tid sjekkes i hytt og gevær, vi er veldig spendte på hvilken dag
vi kommer inn, ned til hvillken time på døgnet. Vi har som mål å legge bak oss
150 nm per døg, og dermed komme inn en gang på søndag. Propelløse som vi er,
avhenger vi av å bli slept inn til kai. Ankommer vi da etter mørkets inntog må
vi ankre opp over natten. En mulig stilleperiode på lørdag kan ligge mellom oss
og vår lille søndagsdrøm, så vi krysser det vi har av fingrer og tær for at
værprognosen ikke stemmer. Tanken på å drifte rundt uten vind, med land i sikte
er lite hyggelig.
Etter tirsdagens våte væroppvisning har sjøen vært ganske rotete med bølger
fra alle himmelretniger. Til tross for dette holdt vi god fart hele gårsdagen og
la bak oss 156 nm, som hjelper godt på statestikken etter noen litt treigere
døgn.
Dagene ombord går fort mellom alle rutinene; av vakt, på vakt, oppvask,
lunsj, opplesing av værmelding og posisjonsraport, middag og de tre andres evige
dilemma om hvem sin snusboks som ligger på bordet. I går serverte Linn noen
fantastiske minipizza med pitabunn, og i dag er tanken om å lage brownieskake
blitt født. Vi har det med andre ord ikke så vondt ombord, selv om savnet om
land og fast grunn er tilstede.
Dist siste 24t: 156 nm
Amund