13:50.071 N 61:3.691 W
I dag var nok en perfekt dag. Jeg har fortsatt suksess med mine lokale kontakter. Når man er alene – som jeg er nå – er det lettere å komme i kontakt med andre. Det gjelder selvfølgelig andre seiler – men også lokalbefolkningen. Jeg kom i prat med en dame – Fania - som arbeider på en restaurant her i marinaen – en veldig ok pizza restaurant jeg har vært på et par ganger – bl.a. med Steinar hans siste dag her. Hun har forøvrig gifteplaner med en nordmann og er i prosess med å søke visum til Norge – planlagt utreise i januar.
Jeg fortalte at jeg hadde ønsker om å se mer av øya – og spurte om forslag til steder å reise. Det endte med at vi avtalte at hun skulle bli med – og jeg plukket henne opp ved ti-tiden. Vi brukte nesten en time med bilen ned til Sufriere – hvor jeg også håper å komme med båten i romjulen. Deretter brukte vi 1 time og 40 minutter opp til “skulderen” på Petit Piton – den laveste av det to kollene som er et slags nasjonalsymbol for øya og også navnet på det lokale ølet (som forøvrig ikke smaker noen ting). Det var ganske brutal stigning, hvor vi brukte hendene hele tiden for å gripe tak i røtter og steiner foran oss. Jeg er vant til å være i ganske god form når det gjelder den type vandring – men måtte erkjenne at det rolige livet jeg har ført siden påske – har satt sine spor. Fania måtte vente på meg!
Det regnet endel. I og for seg deilig, siden det ellers ville vært veldig varmt (ja det var det forresten uansett). Ulempen var at det ble ganske sleipt. TIden ble litt knapp, for jeg skulle på Prize-giving klokken 17.00 og Fania skulle på arbeid. Jeg rakk frem med et skrik – kun det akademiske kvarter for sent – uten at det hadde den store betydningen.
Fin sermoni. Startet med den obligatoriske rom-punsjen. Deretter taler og priser til 3. og 4. plass i hver klasse. Det var et utall av andre priser – som minste båt, sist ankomne båt (halv time før prisutdelingen) - 25 dagers tur. I tillegg beste båt med kvinnelig skipper. Pris til to som hadde seilt ARC som barn med sine foreldre – for så å seile skipper selv nå. Blant disse en norsk båt. Det var også pris for eldste skipper. Av det mer kuriøse priser – var pris til to båter som hadde krysset mållinjen som samme nummer som startnummeret. Den ene av disse var den norske båten RAVI – som vi har hatt mye med å gjøre.
Etter dette, var det pause med servering av tapas. Et ellers plettfritt arrangement ble skjemmet av at de hadde veldig dårlig kapasitet på drikke-servering, Jeg ga opp køståing, men var ganske underskudd på vann etter en strevsom tur og for dårlig påfyll av vann.
Etter pause var det nye taler fra alt fra ministre til marina sjef og utdeling av 1. og 2. priser i alle klasser.
Kvelden ble avsluttet med at jeg serverte middag til “guiden” min – og en venninnne av henne som jobber på samme restaurant – da de hadde avsluttet sin arbeidsdag. Når bloggskrivingen nå også er unnagjort – er klokken blitt halv fire – og kanskje på tide å køye?
Morgendagen blir det litt “juleforberedelser” i forbindelse med at familien: Heidi, Maren, Ola og Andrea, sammen med Liv, Kolbjørn, Karen og Margrethe kommer den 23. Også her på St. Lucia er det langåpne butikker og hektisk mot jul – og mange butikker er stengt på 1. juledag. Det betyr at det er litt planlegging i forbindelse med handling osv.
//Otto