Jeg skulle egentlig ha kommet over havet, og det gjorde jeg. Med fly. 9
timer i stedet for 17 dager. Fordeler og ulemper med det, men når jeg nå først
er her, er det ikke så vanskelig å forstå at Karibien og St.Lucia er et riktig
reisemål, enten via hav eller luft. Stedet har det jeg hadde håpet på og sett
fram til. Et lett sted å leve med temperaturer mellom 25 og 30 grader, både i
luften og i sjøen. Fantastiske strender, enormt grøderikt og vennlige
mennesker.
Nå er vi her; Heidi og Otto, Ola, Maren, Andrea, Liv og Kolbjørn,
Margrethe, Karen. Vi har leid et flott “rekkehus”, og så har vi Coral IV. Så vi
har komforten, og muligheten til å utforske øya fra sjøsiden.
Torsdag til lørdag seilte vi til Soufriere. Vi la oss til med feste i en
moring forut og med ei lang line til en palme akterut. Det føltes litt som å
ankre opp i paradis.
Vi ordnet oss med en lokal guide som tok oss med til regnskogområdene. Det
ble en flott opplevelse. Han var svært kunnskapsrik. Han viste oss et utall
planter og trær og alt hva de kunne brukes til. Man kan ikke annet enn å bli
fasinert av alt som vokser og gror der. Mangfoldet. Alt fra teak og mahogni til
krydder, frukter, rotfrukter og grønnsaker. Og for ikke å snakke om
blomstene.
//Kolbjørn
Bilder
Kolbjørn endelig bak roret igjen
Fin akterfortøyning
Stranda
Otto....noen ganger er det ålreit
Andreas’ julegris måtte bøte med livet
K&K i regnskogen
H,O,O,M & A i regnskogen